Julen

Trisha kom meg i forkjøpet med sin egen tolkning av hva vi føler om julen. La meg bare si at jeg ikke synes at julen er en jævlig høytid. I hvert fall ikke i seg selv. Det er kanskje alt det som følger med julen som ødelegger litt. Når jeg tenker meg om, har jeg ikke noen spesielle synspunkter om julen. Jeg liker det som sendes på TV på julaften, og maten som lages når hele slekten samles.
I min familie er julen til for barna. Da jeg var liten pakket vi inn noen av bamsene våre og la dem under juletreet, for at det skulle se ut som om vi fikk mange gaver. Og det synes jeg vi gjorde. Jeg og søstera mi fikk tre gaver hver a v foreldrene våre, og de fikk ikke gaver før vi var blitt mye eldre. Og nå har vi gått tilbake til å ikke gi dem gaver.
Dette har jeg tenkt på mange ganger og diskutert med nesten alle jeg kjenner, bortsett fra familien min, som jeg muligens kommer tilbake til senere i innlegget (eller ikke). Jeg er buddhist (for de som ikke har fått med seg det), og buddhister feirer ikke jul, simpelthent fordi vi ikke er kristne. Det burde egentlig si seg selv. Når vi da ikke feirer jul, hvorfor skal vi følge de kristne tradisjonene når jula kommer? Det synes jeg er merkelig at ganske få klarer å skjønne (hvis du er en av de som skjønner det, fint for deg).
Jeg skjønner at det er koselig å gi og få gaver fra venner, men dersom julen ikke hadde fantes kunne man ha gjort det når som helst på året. Jeg tenker litt ulogisk, hevder dere nå, for ingen ville vel ha gitt noen noe utenom bursdag og jul? Jeg vet ikke helt hva som var poenget mitt, for tankene mine er halvveis i dette innlegget, og halvveis et annet sted, så det blir vanskelig å fokusere. Poenget med innlegget er i hvert fall å si ifra at jeg ikke instiktivt kommer til å kjøpe gave til hver og en av vennene mine. Dersom dere har et brennende ønske om være gavmilde, må dere i ifra, for ellers får dere ingen gave av meg. Og det at dere "ikke trenger å få noe tilbake" er noe tull. Øye for øye, tann for tann, du får som du fortjener. Gir du meg en gave, skal du søren meg ha noe tilbake. Punktum, finale.
Jeg vet ikke hvor fast de eventuelle leserne av bloggen min leser Trisha sin blogg, men det virkere som om hun alltid skal blåse opp de negative meningene mine og gjøre dem til sine egne. Ta for eksempel julen. Jeg sier at jeg av tradisjon ikke feirer jul, fordi jeg er buddhist, hun sier at vi hater julen. Ikke trekk meg inn i dette! Jeg begynner å tro at hun er i ferd med å bli en bitter gammel heks, og en slik personlighet vil jeg ikke ha hengende over meg. Snart ender hun opp med å være uenig med meg om absolutt alt. Jeg liker epler, hun kommer til å like pærer. Jeg er avholdsmenneske (kremt...), hun ender opp som alkoholiker. Jeg vil ikke ha et alter ego som ikke er god på bunnen. Alle er jo enige om at Trisha egentlig ikke er slem. Hun er den logiske av oss (også den kyniske) og er den som ser mest objektivt på ting. Hun har aldri mistet hodet, aldri brutt sammen, alltid tvunget med til å tørke tårene og fortsette selv om jeg tror jeg ikke orker. Hun er mer tilstede enn folk tror. Hun likner litt på faren min, bortsett fra at hun er kvinnelig og kan engelsk.
Nå gikk jeg over til noe helt annet, men det resulterte i at jeg kom videre i min analyse av mitt alter ego. Dette er et skritt nærmere til å skjønne meg selv. Men altså, det jeg assosierer med julen er regn og at butikkene stenger altfor tidlig.