Cogito, ergo...

... også videre. Jeg kan klage så mye jeg vil, faktum er at eksamen er i morgen. Det er bare i ex.phil. at det gir noen som helst mening at vi skal ha eksamen på en lørdag. Det er forresten lite i ex.phil. som henger på greip generelt, i hvert fall for meg.
Jeg ble oppringt av kusina mi for noen timer siden, som spurte meg om det var selskapskjole jeg ønsket meg til bursdag (var det bursdag? Kanskje hun mente jul?). Jeg hadde helt glemt at julen snart er her. Jeg har drevet og lagd fancy julekort, men av en eller annen grunn har jeg ikke før nå koblet det sammen med det faktum at det er jul. Jeg er, som sagt, i ferd med å bli en levende død, uten egen vilje eller egne tanker.
Nå er det i hvert fall bare to eksamener igjen, og jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe mer med ex.phil. Alternativet er å faktisk lese læreboka, men jeg tviler på at jeg kommer meg gjennom de 350 sidene på fire timer. Jeg har kontroll over stoffet. Tror jeg. Kanskje. Sukk, jeg vil virkelig ikke stryke i ex.phil. Det hadde vært flaut å få A i dette faget også, men jeg tror ikke det er noen fare for det, akkurat. Jeg er helt utslitt etter å ha lest så mye til eksamen. Eh, sa jeg lest? Sannheten er at jeg har snakket veldig mye. Nesten ustanselig. Jeg kan virkelig overkjøre folk hvis jeg går inn for det. Og i løpet av de siste dagene har jeg gått inn for det. Hva jeg prøver å si? Jeg misliker ex.phil. Det faget har forvandlet meg til en kaklehøne.
Nå har jeg endelig kjøpt meg en dyne. Ikke det at jeg har vært uten dyne i et halvt år, for jeg har en dyne fra før av. Jeg mente at jeg har kjøpt en dyne til sovestolen min. På dagtid later dynen som om den er et teppe, men når gjester vil/må overnatte, forvandles den om til en tynn dyne. Det er egentlig bare en dyne, den kan ikke forvandle seg til noe som helst. Også kjøpte jeg et trekk til den, som jeg trodde kom til å matche trekket til sovestolen (hvilket er klin umulig), og jeg klarte det selvfølgelig ikke. Men nå har jeg i hvert fall en ekstra dyne. Og dynetrekk.
Mye kan skje på én uke, men om ikke noe meget uvanlig skjer i løpet av de neste dagene, kommer jeg til å være hjemme i Oslo neste fredag. I løpet av de siste ukene har jeg vært usikker på om jeg egentlig gleder meg til å komme hjem, men nå er det ikke noe annet jeg helelr vil. Jeg trenger en pause fra dette eksamensmaset. Jeg vil stå opp en dag og ikke tenke på hva som må leses for å være ajour med timeplanen (ja, jeg har lagd timeplaner til eksamenstiden, big deal?). Jeg er lei av å ikke kunne se eller snakke med vennene mine om hverdagslige ting, fordi man er redd for å kaste bort verdifull tid, jeg begynner å bli gal av stolene og lyset på Vrimle (der vi sitter dag inn og dag ut og leser), av medstudenter (de er veldig koselige, men vi begynner å bli temmelig lei av å se hverandre hver bidige dag), av å måtte ta bussen til ugudelige tider for å sikre seg en plass på Vrimle eller for å komme seg til eksamenslokalet i tide og av mye annet her. Mest av alt er jeg lei av isen og kulda, men den kommer jeg vel ikke unna uansett om jeg er her eller i Oslo.
Jeg fikk fire bursdagshilsener i dag. Bursdagen min var riktig nok for over en uke siden, men det lakk vel ut litt sent. Det er alltid koselig at noen bryr seg om at jeg blir eldre og mer skrukkete.
Det er kanskje tydelig at jeg prøver å ikke lese til eksamen, men jeg spiser faktisk middag nå, så jeg tenkte at jeg likegodt kunne blogge og plage andre med hvor mye jeg misliker ex.phil. Jeg kan vel ikke få understreket det nok. Jeg har heldigvis ikke eksamen på Dragvoll (selv om det hadde vært nærmere der jeg bor, men det er prinsippet som gjelder), så de er ikke så ille (hvem er de? Jeg vet ikke, men de liker oss ikke) som de kunne ha vært.
Ok, jeg trenger bare å holde ut til klokka ett i morgen, så trenger vi aldri mer å tenke på positivismen, paradigmeskiftene og hermeneutikken. So long, Gadamer og Kuhn!