Det er aldri for sent å snu!

Men nå som du allerede har begynt å lese, føler du sikkert en plikt til å avslutte. Velkommen til mitt tredje forsøk på å skrive ned mer eller mindre sammenhengende tanker og innfall. Jeg fraskriver meg alt ansvar for eventuelle virkninger bloggen min kan ha på leserne.

Visdomsord og/eller annet morsomt

- My new computer came with Windows 7. Windows 7 is much more user friendly than Windows Vista. I don’t like that.

Dr. Sheldon Cooper

fredag 25. januar 2008

Om spontanitet, eller mangel på det

Det blåser vilt ute. Heldigvis kom jeg meg hjem før jeg ble tatt av vinden og sendt til... tja, i bakken? Det er faktisk fortsatt lyst ute, i motsetning til alle de andre gangene jeg har sittet ved skrivebordet og hørt vinden ule og fremmede gå forbi vinduet mitt. Jeg klarer nesten aldri å komme meg hjem før etter seks. Da er det bekmørkt ute. Virkelig. Og glatt. Isglatt. De strødde for en uke siden, men det snødde tidligere denne uken, så nå er steinene under isen, knapt synlige og i hvert fall ikke hjelpsomme. Jeg har blitt vant til å holde på å falle og blåse bort hver gang jeg går ut.
I dag har jeg vært veldig produktiv. Jeg liker i hvert fall å tro det selv. Jeg gjorde (med mye hjelp fra to av klassekameratene mine) hele hjemmeøvingen til matematikk 2. Hurra for meg.
Jeg bor fem minutter unna Kjellern, og fortsatt har jeg bare vært der én eneste gang. Jeg er vel ikke så sosial av meg. Plommekinn har rett. Vi realfagsmennesker har intet liv utenom studiene. Nå snakker jeg kun på vegne av meg selv, jeg vet at Flode har et liv, og mistenker Molav for det samme. Når det er sagt, trives jeg med studiene. Det går bedre og bedre, selv om jeg fortsatt sukker og stønner hver gang jeg skal gjøre øvinger. Studiene ER livet!
For å være helt ærlig så hadde jeg nok gått av hengslene dersom jeg ikke hadde studert. Hva skulle jeg ellers ha gjort? Jobbet? Reist? Labbet rundt hjemme og snyltet av foreldrene mine (hvilket jeg gjør, bare på avstand, og jeg snylter i tillegg av Staten)? Jeg gruer meg til å bli ferdig med studiene, da må jeg få meg en jobb, og da er jeg fanget. Være nyttig for samfunnet. Grøss. Men jeg har i det minste fem år på meg.
Hva jeg snakker om? Jeg har ikke peiling. Noen ganger er det ikke så smart å skrive på stående fot. Innlegget har egentlig ingenting med overskriften å gjøre. Jeg må understreke at jeg kan være spontan hvis jeg vil, men jeg har mine grenser. Jeg kan finne på å kjøpe noe jeg absolutt ikke har på handlelista mi, men det hadde vært utenkelig å dra til f.eks Svalbard helt uten videre. Hva med penger? Husly? Plantene? Hva med studiene?
Jeg lar dette innlegget stå inntil videre, så får jeg heller slette det senere, når jeg har kommet til fornuft.

1 kommentar:

Anonym sa...

The rumors of my social life have been greatly exaggerated