Det ordner seg?

Etter å ha brukt uendelig lang tid på å overtale meg selv til å ringe noen, blitt satt over uendelige ganger og snakket med diverse (hyggelige) mennesker har jeg endelig funnet ut av hvorfor jeg ikke har mottatt post fra noen på en stund. Det var, overraskende nok (ja, det er ironisk ment) min feil. Men hvem kunne vite at man måtte melde adresseendring både til Folkeregisteret og Posten? Vel, JEG kunne ikke vite det. Jeg antok at det skjedde automatisk dersom man sa fra til den ene. Himla dårlig samarbeid, folkens!
Uansett, nå tror jeg at jeg mottar post igjen. Ifølge ryktene skal folk ha sendt meg både bursdags- og julekort. Nuvel, jeg har ikke fått dem, og jeg tror neppe at jeg noen gang kommer til å få dem, men nå kan jeg i hvert fall motta NOE. Og det viktigste av alt, semesterkortet og gjeldsbrevet kommer! Hvis ikke, må jeg leve på under kr 1000 denne måneden...
Jeg har nettopp kommet tilbake fra en kort spasertur. Ok, så var jeg bare og kastet søppel, men veien dit var mørk (ingen fungerende gatelys) og farefull (speilblank ustrødd is, i tillegg til regn). Det var uansett veldig forfriskende. Kanskje jeg burde kaste søppel, jeg mener, ta en liten spasertur oftere?
I morgen er vi midt i uka (bra, Curt!), hvilket betyr at det er på tide å planlegge helgen, det vil si sende ut masseinvitasjoner til diverse folk i kollokviegruppa og gamle skolekamerater. Når lørdagen endelig kommer, er det bare den harde kjernen som faktisk møter opp. Jeg begynner å gå tom for ting å finne på. Kino, filmkveld, spillkveld, sightseeing (man kan bare vandre i byen et titalls ganger før man går lei), sammenkomst (som betyr at alle møtes hjemme hos noen også finner man på noe underveis, ender gjerne opp som filmkveld), osv...
Nå er jeg i hvert fall i godt humør, kanskje jeg kan få gjort unna noe skolearbeid (som for eksempel preparativrapporten som skal inn I MORGEN) før jeg tar kvelden (merk: klokken er halv åtte). Så får jeg heller bekymre meg for helgen i morgen.

JEG KAN FÅ POST IGJEN!!!