Hun så på klokka. Fem på åtte. Faen, tenkte hun. Det er nå eller aldri. Nå eller aldri. Hun hadde gått rundt i hele dag og ventet på dette øyeblikket. Nå måtte hun ta et valg. Ikke tenk. Bare gjør det, ikke tenk. Hun reiste seg, tok på seg skoene, så sakte hun maktet uten å stoppe opp helt, rettet seg opp igjen og rakte seg etter jakken. Hva om det ikke er noen der? Hva om jeg er den eneste? Hun bannet for seg selv. Hun måtte slutte å tenke og bare hoppe i det. Ellers kom hun aldri til å komme seg dit. Nå eller aldri, for faen! Hun tok på seg jakken, dro opp glidelåsen, puttet mobilen i bukselommen og gikk mot utgangsdøren. Brått ble hun grepet av angst. Tankene var i ferd med å ta overhånd! Pusten ble overfladisk og panisk. Hun snudde i døren, sparket av seg skoene og begravde seg under dynen.
Faen, jeg MÅ da kunne gå 200 meter!
2 kommentarer:
Neste gang kan vi gå sammen, om du vil :)
Hello. This post is likeable, and your blog is very interesting, congratulations :-). I will add in my blogroll =). If possible gives a last there on my blog, it is about the Teclado e Mouse, I hope you enjoy. The address is http://mouse-e-teclado.blogspot.com. A hug.
Legg inn en kommentar