Angst, del 1

Curt, Curt, jeg heter Curt. Jeg har glemt mitt egentlige navn. I to dager nå har jeg vandret rundt og latt som om jeg var en annen. Jeg gjemmer T**c fra omverdenen; angsten skal ikke få tak i meg. Har jeg utviklet enda et ego? Hmm...
Jeg har laget en leseplan. Nok en gang var jeg litt vel ambisiøs, men hittil har det gått bra å følge den. Jeg må bare isolere meg fra omverdenen og lese konstant i 12 timer før jeg kollapser i sengen og tror at jeg kommer til å sovne med en gang, men ligger våken til klokken 3. Slik er hverdagen for en overambisiøs siv.ing.student. Så hva gjør jeg? Jeg skriver ned leseplanen tre ganger. Tre ganger! Ritualer er bra. Jeg holder på å gå fra vettet. Jeg gjør alt for å ikke lese matte 3. Hjernen min jobber på spreng for å finne på ting som jeg kan skrive i innlegget slik at jeg skal slippe å logge ut og begynne på lesingen.
Trøtt, trøtt, jeg er altfor trøtt. Jeg må legge meg, men hjernen er så giret at jeg neppe tror jeg kommer til å klare å sovne. I morgen blir det laks med tacokrydder! Det er godt, bare spør Flode og Molav. Med mindre de løy. Verden er full av løgnere.
Planen min er fin. Litt urealistisk, som min kommende romkamerat påpekte. Jeg siterer: "du kommer til å være dø på eksamen". Takk for oppmundtringen, da har jeg virkelig noe å se frem til. Hørt om eksamensvakten som døde under eksamen? Det var visst i Bergen. Sjekk ut det, er du snill, Plommekinns. Vent nå litt, skulle ikke hun holde seg unna internett i et par dager? Søren, da får jeg finne ut av det selv.
Leseplanen min er fin.
Det verste er at jeg ikke har fått i meg noe koffein eller sukker...