...i barteby, som Kua sier. Alt er vel. Vel, nesten. Som de fleste er jeg litt nervøs for morgendagen, men jeg er heldigvis ikke den eneste. Og nå vet jeg i det minste hvor forelesningssalene ligger.
Pappa kjørte meg opp hit. Det var koselig. Etter å ha montert piano, TV-benk og CD-hylle dro han hjem igjen. Ikke fullt så koselig, hverken for ham eller meg. Jeg tror at det var verst for ham, som måtte sitte i den bilen alene i nesten seks timer. Men han klarer seg. Han er en sterk fyr.
Nå er det vaffeltid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar