Uke 9

Jeg leste en ganske morsom vits i Sugepumpen her om dagen. Sugepumpen er HCs "avis", sladderblad, eller hva du vil kalle det. HC står for Høiskolen Chemikerforening og er Industriell kjemi og bioteknologis linjeforening. Og ja, det er det jeg går. Men til mitt forsvar het det vare Kjemi og bioteknologi da jeg søkte. Uansett, så var denne vitsen veldig morsom. Det er kanskje ikke så rart, når de fleste vitser skal være morsomme. Alle, faktisk, de som ikke er det er bare dårlige. Det merkelige var at alle jeg snakket med syntes denne vitsen var hysterisk morsom. Jeg fikk latterkrampe på bussen og humret i senga om kvelden. Nå er denne vitsen meget intern, så det sier kanskje litt om hvem jeg henger med. Jeg har isolert meg fra omverdenen og menget meg med kun kjemikerne...
Dere vil kanskje høre denne vitsen som jeg syntes var (og fortsatt synes er) ganske morsom. Men for at dere skal ha noen forutsetning for å i det hele tatt se poenget, må jeg fortelle litt om noen av mine tidligere forelesere i de diverse "grenene" i kjemi.
La oss begynne med professor Per Carlsen. Man kan nesten høre på navnet at han er dansk. Jeg vil nesten tippe at han er fra Odense, men det er ikke poenget her. Han var foreleseren min i organisk kjemi. De av dere som følger med på bloggen min husker kanskje at organisk kjemi inneholder mye lab (12 timer i uken). Og det er bare i grunnkurset. På den organiske laben er det vanlig å separere stoffer, gjerne ved hjelp av koking (destillering, for å være eksakt). I rapporten beskrives det gjerne slik: "Vann (60 mL) ble plassert i et destillasjonsapparat, tilsatt kokesten og varmet til koking ble observert. Destillatet ble samlet opp i en 100 mL erlenmeyerkolbe". Dette er dog ikke en god beskrivelse av forsøket. Man skal vanligvis ikke ha med utstyr, og det er ikke ofte at man må destillere vann. Det eneste vannet brukes i på den organiske laben er til å kjøle ned dampen slik at den kondenserer, men nå er jeg langt ute på viddene her.
Tilbake til saken. Neste man ut er foreleren i Prosessteknikk, Edd Blekkan. Han er trønder, som noen av oss skjønner med en gang. Prosessteknikk er faget for deg hvis du har lyst til å gå inn i industrien. Man kan si at organisk kjemi var på mikroskala, og i prosessteknikken er vi i makroskala. Det er ikke lenger på molekylært nivå. Nei, jeg klarer ærlig talt ikke å huske hva prosessteknikk gikk ut på. Noe med trykk- og temperaturforskjeller slik at tap av energi var minst. Produksjonen er jo ikke lønnsom dersom mye av energien går tapt.
Til slutt har vi selveste Trygve Foosnæs. Han var den første kjemiforeleseren vår. Sær mann, men er ikke alle kjemikere sære? Det er mye vi kan si om kurset han foreleste i (generell kjemi 1 og 2), men det som er relevant for denne vitsen er syre og base delen. Syre- og baselikevekter handlet veldig mye om likninger og store, stygge uttrykk. Trygve lærte oss hvordan vi skulle forenkle disse uttrykkene med et pennetrøk. Det er her vi har den berømte 5%-regelen. Vi skulle stryke alle leddene vi syntes var ubetydelige (neglisjerbare, for små til å utgjøre noen forskjell) og etter at vi hadde regnet ut sluttsvaret skulle vi sjekke om det stemte med det egentlige svaret (om vi ikke hadde strøket disse leddene). Hvis forskjellene lå innenfor 5%sgrensen var alt fryd og gammen, og vi skulle ikke tenke mer på det. Jeg tror ikke noen av studentene var så fornøyde med den tommelfingerregelen, men det gjorde livet mye enklere for oss. Vel, uttrykkene ble i alle fall løsbare og svarene ble nesten riktigere.
Nå tror jeg kanskje at vi er klare for vitsen.

Professorvitsen
Trygve Foosnæs, Edd Blekkan og Per Carlsen er strandet på en øde øy. De oppdager at det ikke er noe ferskvann der, og diskuterer hvordan de skal fikse dette.

Carlsen: "Jeg foreslår følgende prosedyre: 60 mL sjøvann plasseres i et destillasjonsapparat, en kokesten tilsettes og væsken varmes til den koker. Destillatet samles opp i en 100 mL erlenmeryerkolbe og drikkes"

Blekkan: "Det kommer til å gå altfor sakte. Hvis vi skal klare å produsere nok drikkevann til oss alle, må vi nok konstruere et fullskala destillasjonsanlegg."

Foosnæs: "Slapp av - saltinnholdet i sjøvann er mindre enn 5%, så da kan vi jo bare neglisjere det!"

Jeg synes i hvert fall den er veldig morsom hvis vi ser bort ifra at den er totalt urealistisk...

Over til noe helt annet. I går var jeg på XXL med romkameraten min. Dere tenker kanskje: Hva har du å gjøre på XXL? Når ble du sporty? Eller kanskje dere ikke gjør det, hvem vet? Jeg var nå der, og av en eller annen merkelig grunn endte jeg opp med å svi av nesten kr 2000. De av dere som driver litt med sport vil nok si at det ikke var så mye, og dere har rett. Det var salg, og der det er salg, går jeg amok, uansett om det er i en klesbutikk, eller på IKEA. Vel, på IKEA går jeg alltid amok. Poenget er at jeg kjøpte en mengde med ting jeg innså at jeg kanskje aldri kom til å få bruk for. Jeg skulle ha boblebukse til aking og eventuelle turer som krever boblebukse, men nå smelter jo snøen, så aking er ikke lenger aktuelt. Jeg kjøpte buksen for det, den var jo på salg! Jeg har lett etter en treningst-skjorte uten ermer, altså en treningssinglet. Den var ikke på salg, men den var ganske billig, så jeg tok en slik en. Romkameraten min er så oppgitt over at jeg ikke har en jakke til skiftende vær (les: Trondheimsvær), med andre ord en allværsjakke. Nå kan jeg si at jeg er en ekte gløsing, for hun prakket på meg en allværsjakke på salg. Vel, hun prakket den ikke på meg, men hun manipulerte meg til å kjøpe den. Hun kommer til å nekte for det og late som om hun blir fornærmet av anklagen, men hun vet bedre. Til slutt skulle jeg absolutt ikke ha fjellsko, for når skal jeg gå i fjellet? Jeg har brent meg en gang, og er ikke keen på flere syvtimersturer i myr med full oppakning. Men så var de jo på salg. Og siden jeg har så små føtter så skoene så nusselige ut. Men jeg kjøpte dem mest fordi de var på salg og fordi de var behagelige. Og man kan bruke dem andre steder enn på fjellet.
XXL lå ved siden av et kjøpesenter, og jeg følte selvsagt at vi måtte stikke innom. Romkameraten min har flere ganger foreslått at vi drar på Pirbadet, men hver gang jeg er hjemme "glemmer" jeg å ta med badetøyet opp hit. Så jeg kjøpte meg badetøy på H%M. Og en maskara. Alt var egentlig impulskjøp, men maskara var way beyond impuls. Jeg kan ikke engang prøve å rettferdiggjøre kjøpet. Jeg får maskara hver jul, og jeg klarer aldri å bruke dem opp til neste jul. Sukk. Også kjøpte vi kjøleskapsmagneter, det har jeg mast om lenge.
Og da vi kom hjem fant vi husleien i postkassen.