A promise of a better tomorrow

Så var det den tiden igjen. Rapporter, semesteroppgave, foredrag, også videre, også videre... Jeg har heldigvis ikke kommet til bristepunktet ennå, men kjenner jeg meg selv rett, er det ikke lenge til. Heldigvis er det over neste fredag, enten jeg vil eller ikke. Da blir det en helg der jeg kan ta meg fri med mer eller mindre god samvittighet, før eksamenstiden begynner for fullt. Og denne gangen må jeg gjøre en bedre innsats enn før. Hvis ikke, kan jeg bare pakke kofferten og dra hjemover igjen. Men nå: rappis!

Forresten, dette er kanskje det beste bildet av meg fra klasseturen:


Jeg klarte visst aldri å legge fra meg bekymringene...