Kjære lesere av denne fantastiske blogg! Jeg har en stor nyhet til dere! Det virker kanskje ikke så stort for de av dere som ikke kjenner meg så godt, eller som har gjort dette et par ganger, og det det er muligens rart at jeg er stolt over dette, og ikke hysterisk.
I dag hadde vi vår siste IT-forelesning, der foreleseren gikk gjennom prøveeksamen. Jeg skulle egentlig se gjennom den i går, men ble av en eller anne grunn forhindret. Jeg mistet forresten handlelista mi, så jeg husket ikke hva jeg skulle kjøpe. Egentlig tok jeg bare gal handleliste og holdt på å kjøpe brød, selv om jeg allere har to brød i fryseren. Men da jeg kom hjem, fant jeg ikke den opprinnelige handleliseten. Digresjonen har ingenting med innlegget å gjøre, jeg måtte bare få det ut før jeg glemte det. Hvis noen har sett en handleliste, så er den min!
Nytt avsnitt. Et tips til alle dere der ute: Ikke skru av vekkeklokka fem minutter før du skal stå opp bare fordi du tror at du er våken nok. Dere kan nok tenke dere hva jeg gjorde. Fem minutter før vekkerklokka skulle vekke meg våknet jeg og skrudde den av, fordi jeg tenkte å dra meg i fem minutter. Fem minutter ble til en og en halv time. da jeg våknet, var klokka kvart over åtte, og forelesningen hadde begynt. Hadde dette vært hvilket som helst annet fag, hadde jeg fått fnatt og hoppet ut av senga og spurtet til bussen presto(!), men siden det var IT tenkte jeg at jeg like godt kunne sove tre kvarter til, og være på skolen ti, slik at jeg fikk gjort litt kjemi. Tror dere ikke at jeg bråvåknet klokka ti? Ja, ja, tenkte jeg, og gikk i dusjen. Sluttpoenget er at jeg var ikke på skolen før kvart på tolv. Det er ingen moral i denne historien, bortsett fra at jeg gikk glipp av den aller siste IT-forelesningen. Litt dårlig samvittighet har jeg, for jeg har ikke gått inn for å skjønne matlab, til tross for hva medstudentene mine tror.
I morgen skal jeg klare å stå opp til første forelesning, som tilfeldigvis også er en siste. Jeg har en kjemiforelesning fra tolv til to, også er jeg ferdig. Men nå som eksamen nærmer seg (gulp) leser jeg til IT som en gærning, for det er det faget jeg fortsatt er sikker på kommer til å gå rett til h******e. Jeg setter pris på oppmuntringen, men alle som har jobbet med meg i IT vet at det er en reell sjanse for at jeg kommer til å stryke. Derfor burde jeg avslutte dette innlegget presto(!) og nilese pensum. Men det gjør jeg altså ikke. Sukk, jeg er litt skuffet over meg selv.
Nå som ferien nærmer seg, gleder jeg meg mer og mer til å komme tilbake til Oslo. Ikke bare fordi jeg vil være sammen med venner og familie, men også fordi jeg ikke klarer å være alene. Jeg har vært mutters alene i tre-fire helger nå, og hver gang ender det med at jeg føler meg deprimert. Deprimert er vel ikke ordet. Jeg føler meg veldig ensom. Det innså jeg ikke før Hebbekost ringte meg i går. Jeg har alltid trodd at jeg likte meg best alene, og det kan være sant, men sosialisering er som tran, det er ikke godt, men jeg tar det fordi det er sunt, og jeg blir syk uten det. Ja, jeg er i det filosofiske hjørnet. Apropos filosofi, jeg har fortsatt ikke fått tilbakemelding på innleveringen min. Jeg lurer på hvordan det gikk med Molav?
Snøen er i ferd med å smelte igjen. Den er ikke borte ennå, men varmegradene truer med å utslette den. snart blir det isglatt, og trønderne sliter med å strø, så jeg får ake meg frem.
Jeg har ingen sang på hjernen i dag, dere får finne en selv. Lykke til med resten av dagen og uka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar