Nå har jeg endelig fått sovestol og stumtjener, så nå slipper klærne mine å ligge og slenge på bordet, også har evt. gjester et sted å sitte. Stolen er ganske stor (krympet den på vei fra IKEA, eller er hybelen min liten i forhold? Ikke svar); ganske flaks at jeg ikke kjøpte sovesofa! Jeg fikk et par blåmerker og andre kutt da jeg skrudde sammen de nye møblene mine, men nå har jeg i hvert fall bevist at jeg kan bruke verkstøy! Hurra, hurra nok en gang.
Ikke for å gjøre noen nervøse, men eksamen nærmer seg med stormskritt. Hvorfor leser jeg ikke som en gærning? det er ikke noe poeng i å svare på det, for jeg vet svaret selv. Første eksamen er i IT, og jeg kan skylde på at det er et unødvendig fag (hvilket jeg fortsatt synes det er, men det har gått opp for meg at vi kommer til å få bruk for det senere i arbeidslivet, hvis jeg står og får jobb og ikke hopper ut av hovedbygget dersom jeg stryker), men sannheten er at jeg synes det er vanskelig. Ikke bare "å, nei, jeg får det ikke til"-vanskelig, men virkelig vanskelig. Umulig, selv for meg, som nesten alltid klarer å skjønne det. Nei, nei, jeg skryter ikke, det er sant. Uansett hvor umulig et fag har vært, så har jeg alltid klart å skrape meg en firer (til og med i gym, der jeg fikk ener på cooper-testen), men dette er dønn umulig. Man skal aldri si aldri, men aldri i verden om jeg står på IT-eksamen. Glem ex.phil., IT er mitt nye hat-hat-hat-fag.
Hoi! Slutt med den holdningen! Les som en gærning, også får det gå som det går! Jeg har i det minste skjønt de andre fagene, og det er hjelp å få i eksamenstiden.
Over til noe annet. Mørketiden er over oss, om man kan si det slik. Det var mørkt da jeg dro hjemmefra, og det var mørkt da jeg skulle ta bussen hjem igjen. Hvordan skal vi få sol i øynene når vi aldri er ute når det er lyst? Dessuten er det varmegrader ute nå. Snøen smelter, og det kommer til helvetes glatt om noen få dager. Der var den igjen gitt! Kanskje jeg burde slutte før den negative holdningen tar over hele innlegget.
Jeg avslutter med en fin sang, og jeg blåser i om dere synes jeg er sentimental.
When the road gets dark
And you can no longer see
Just let my love throw a spark
And have a little faith in me
And when the tears you cry
Are all you can believe
Just give these loving arms a try
And have a little faith in me
And
Have a little faith in me
Have a little faith in me
Have a little faith in me
Have a little faith in me
When your secret heart
Cannot speak so easily
Come here baby
From a whisper start
To have a little faith in me
And when your back's against the wall
Just turn around and you will see
I will catch, I will catch your fall baby
Just have a little faith in me
Have a little faith in me
Have a little faith in me
Have a little faith in me
Have a little faith in me
Alot of loving you
For such a long long time
Exspecting nothing in return
Just for you to have a little faith in me
You see time, time is our friend
Cause for us there is no end
All you gotta do is have a little faith in me
I will hold you up
I will hold you up
And your love gives me strength enough to
Have a little faith in me
Have a little faith in me
2 kommentarer:
Hæ? Har du ikke eksamen før på torsdag? Urettferdig!
Nå ja. Jeg driver og planlegger litt: Lyst til å ta en lang kollokvie i matte etter IT, feks på fredagen? Bare sitte og regne og drikke kakao :)
Og hvis det er noen trøst, så stryker du neppe alene. Jeg skal stryke sammen med deg! (Eventuelt fordi jeg vurderer å konte..)
Forelesningen i IT i dag var ikke oppløftende. Jeg skjønte ingenting. Okey, nå ble jeg negativ. Og klisjéaktig.
Poenget er: Everything's not lost! Kan du ikke forløkker onsdag kveld, så ringer vi Olav :P Glad i deg.
Og du har ikke kastet bort halvåret ditt. Og det er ikke noe galt i å skrive "selvsentrert". Hadde jeg villet lese om megselv hadde jeg lest min egen blogg.
Takk, det trøster (virkelig!). Jeg vil gjerne ta en lang kollokvie med deg. Når som helst passer fint, bare det er i IT. Jeg skjønner ikke IT. Jeg hater IT. Fredag passer fint. Leser du dette? Ikke? Hm, får vel ringe deg. Ok, nå snakker jeg med meg selv...
Legg inn en kommentar