Somewhere, over the rainbow...

Ifølge Flode er det jeg (av oss to, Molav er ekskludert) som best klarer å holde tritt med det skolearbeidet her i Trondheim. Det kan være tilfellet, og jeg skal fortsette å la folk (les: Flode) tro det. Det at jeg angivelig bruker all tiden min på skolerelaterte ting gjør at mitt sosiale liv lider. Det er rettere sagt helt dødt. Jeg har ikke vært ute på byen siden Hebbekost var på besøk (det var så lenge siden at jeg ikke engang kan huske datoen). Nå som eksamenstiden bokstavelig talt er rett rundt hjørnet, begynner jeg å lure på om jeg ikke har "kastet bort" et helt semester på studier. Jeg mener selvsagt ikke at jeg angrer på at jeg valgte å studere; men kanskje jeg burde ha vært litt mer sosial. Et halvt år er godt, og jeg kjenner kun 1/4 av klassen min, og bare halvparten av dem igjen ved navn.

Dessuten er det ikke sant at jeg bruker all min tid på studier. Jeg kaser bort sinnssykt mye tid på å unngå å gjøre lekser. Ta dette innlegget, for eksempel. I stedet for å øve til IT-eksamen (jeg har alle bøkene og notatene fremme), så blogger jeg. Jeg har lagt meg kl. 03.00 to kvelder på rad fordi jeg skulle se på film. Jeg brukte hele gårsdagen på å vaske hybelen (som ikke ble noe renere) og bake boller (som ikke smakte noen ting, til tross for at jeg husket sukkeret). Mot slutten av dagen klarte jeg å lese halve Matlab-heftet, som totalt består av 50 sider. Jeg er ingen mønsterelev, ei klarer jeg heller å planlegge dagene mine, slik at jeg slipper skippertaksarbeid.

Jeg vet ikke om folk har fått med seg at det snør for n-te gang her i Trondheim. Hver gang tror jeg at det kommer til å legge seg, men hver gang blir jeg skuffet. Nå ser det endelig ut som om det kommer til å bli værende, i hvert fall ut neste uke. Og det blåser noe forferdelig. Jeg tør ikke engang gå ut for å kaste søppel. Ellers er det trist og grått, som alltid.

Somewhere over the rainbow
Way up high
There's a land that I heard of
Once in a lullaby

Somewhere over the rainbow
Skies are blue
And the dreams that you dare to dream
Really do come true

Some day I'll wish upon a star
And wake up where the clouds are far behind me
Where troubles melt like lemondrops
Away above the chimney tops
That's where you'll find me

Somewhere over the rainbow
Bluebirds fly
Birds fly over the rainbow
Why then, oh why can't I?
Some day I'll wish upon a star
And wake up where the clouds are far behind me
Where troubles melt like lemondrops
Away above the chimney tops
That's where you'll find me

Somewhere over the rainbow
Bluebirds fly
Birds fly over the rainbow
Why then, oh why can't I?

If happy little bluebirds fly
Beyond the rainbow
Why, oh why can't I?

Ok, tilbake til virkeligheten. Den er ikke så verst, altså, det er bare jeg som er sliten og har dårlig samvittighet for å har kastet bort nesten to dager på å gjøre ingenting.