12 timer, 43 min. igjen

Gulp. Jeg har min første universitetseksamen i morgen, og jeg tror ikke jeg kommer til å stå. Vi sier det alle, hele tiden, dønn seriøse, men har likevel et bittelite håp om at vi skal kunne klare å skrape oss en ståkarakter, kanskje til og med en C, dersom vi er veldig (les VELDIG) heldige med oppgavene. Jeg tror at det er en reell fare for at jeg ikke kommer til å stå i IT. Dette sier jeg ikke fordi jeg ønsker sympati, faktisk har jeg fått nok av det (selvtilliten min er altfor høy akkurat nå til at jeg kan tåle mer sympati og beroligende ord, så nei takk), jeg vil bare skvise inn så mye som mulig teori og logiske løsningsforslag som mulig (men vi vet at det er umulig...) og håpe på det beste.
Akkurat da jeg trodde at været skulle holde seg kaldt og jævlig og begynte å ta fram den ordentlige vinterjakka, spratt temperaturen opp igjen. Nå er det mildt (men fortsatt kaldt), glatt (for snøen smelter, men ikke helt, altså danner det seg et tynt vannlag over den glatte, glatte isen). Hvorfor kan jeg ikke slå meg til ro med at været her aldri kommer til å bli "bra"?
Jeg har funnet en måte å holde rommet mitt varmt, selv når jeg sover. For de som ikke vet det, skrur ovnen seg av hver tredje time, og hvis jeg vil ha det varmt, må jeg trykke på knappen, så det holder jeg nogenlunde varmt i tre timer til. Resultatet er at jeg nå våkner til et iskaldt rom (13 grader, for å være nøyaktig) og må derfor sove med sokker, ullsokker, t-kjorte og tykk genser over. Til og med da er det kaldt. Løsningen? Stå opp hver tredje time og trykk på den jævla knappen, hvilket er det jeg faktisk gjør for å unngå å fryse ihjel. Jeg skal skaffe med en ovn snart, men siden vi er midt oppe i eksamenstida, har jeg ikke hatt tid til å gjøre det. Dessuten er jeg altfor svak til å bære hele dingsen hjem alene.
Det er eksamen i morgen. Hvorfor, HVORFOR leser jeg ikke som en gærning? Som sagt, jeg har gitt opp. Jeg får ikke til noen av medium-oppgavene, og jeg klarer ikke å lese i læreboka, som er full av skrivefeil og annet dritt (ja, DRITT!!!). Man kan merke frustrasjonen min, jeg hater virkelig den boka. Hadde jeg ikke vært en mønsterelev, hadde den havnet i flammene i morgen. Helst skulle jeg ikke ha kjøpt den i det hele tatt. Molav er smart, han.
Jeg er helt, helt sikker på at jeg kommer til å få et sammenbrudd i morgen, rett etter at jeg har forlatt eksamenslokalet. Jeg hater virkelig IT. Nei, jeg hater ikke IT, jeg hater å ikke skjønne IT. Jeg hater at vi ikke hadde noen form for prøve i IT før eksamen, jeg hater at jeg ikke installerte matlab og tidligere og programmerte to timer hver dag, jeg hater at IT-foreleseren ikke klarte å få meg til å engasjere meg, jeg hater kviser, jeg hater været i Trondheim, jeg hater absolutt alt som stresser meg!
Til de av dere som ikke har skjønt det ennå, dette er min utblåsing. Det går litt opp og ned med hvordan jeg føler det kommer til å gå, og akkurat nå føler jeg at det kommer til å gå veldig dårlig. Min policy om saklig og objektiv blogging gjelder ikke her. Dette er virkelig et bunnpunkt for meg. Sukk, jeg må gå, ellers ender jeg opp med å si noe jeg egentlig, dypt inne, ikke mener. Sukk... Sukk.