Ting jeg irriterer meg over

Nå har jeg stått opp. Jeg har teknisk sett vært oppe siden halv ti, men nå har jeg også mentalt stått opp. Froskost er ikke så dumt som noen vil ha det til. Man må bare ta seg tid til det. Og melk. Kald melk er godt til frokost; jeg blåser i om nyere forskning har vist at melk er dødelig.
Det var vår i går. VAR. For en halvtime siden var det nærmest snørstorm ute, jeg gruet meg til å gå ut. Nå har solen tittet frem, og man kan nesten se snøen smelte. Nesten.
Kanskje jeg ikke har stått opp likevel.
I natt hadde jeg en sær drøm. Vel, jeg har alltid sære drømmer, men denne husker jeg godt, og siden jeg tilsynelatende ikke har noe annet å gjøre (semesterprøve i Uorganisk Kjemi og mindre enn to timer!) kan jeg vel fortelle om den. Jeg var hjemme i leiligheten (hjemme-hjemme, hvis det sier dere noe) med familien min. Vi hadde ikke vært i Oslo (som i drømmen var hjemme-hjemme, for leiligheten var egentlig i Trondheim, eller noe sånt noe) på en stund, og moren min ville plutselig dra dit. Men vi hadde ikke spist frokost, og alle var så irriterte på hverandre fordi ingen hadde sagt ifra på forhånd at vi skulle dra, så hadde ikke forberedt oss i det hele tatt. Moren min lagde frokost, men jeg ble selvsagt veldig irritert på henne fordi hun lagde kjøttkaker og potetmos i stedet for kjøttboller og kokte poteter. Ja, veldig sært. Sukk, kan det være angst for å dra hjem i påsken? You tell me.
Jeg har meldt meg opp til midtsemesterprøve i matematikk 2 kl.10.15-12.00 den fredagen jeg drar hjem. Like smart som alltid, Curt. Vi satser på at det går bra. Alternativt kan jeg ta toget gratis på søndag. Lang historie.
Jeg trenger ny stekespade. Hvordan jeg klarte å ødelegge en stekespade er et mysterium for mange, så jeg lar det være et mysterium. Alt jeg sier er: ingenting er trygt i mine hender.
Andre tiltaksuke har begynt (la det være over snart!), og hadde det ikke vært for at folk stadig minner meg på det, hadde jeg nok ikke visst hvilken dag det var. Slik som i eksamensperioden gar dagene i ett. Det er veldig forvirrende og ikke så praktisk, for det fører ganske ofte (alltid) til at jeg ikke får med meg viktige ting, slik som bursdager og prøvedatoer. Så er folk advart.
Jeg har begynt på mitt andre garnnøste. Skjerfet er omtrent 30 cm langt, men det tok jeg på øyemål og det tør jeg ikke stole på er riktig. Jeg mistenker at skjerfet aldri kommer til å bli brukt. Kanskje det er pga valg av farger, kanskje det er fasongen, kanskje det er det faktum at alle hullene gjør at skjerfet ikke varmer så godt som det burde. Hva vet vel jeg?
Fordi lesing er mentalt utmattende og Uorganisk Kjemi er totalt uforståelig for en enkel sjel som meg, bestemte jeg meg for å dra på kino på lørdag. Det var en interessant affære. Vi var tre stykker, hvorav en satt tre rader bak de to andre. Men det var greit nok det, man er jo ikke så sosiale under selve forestillingen. Hva det var vi så? Sweeney Todd, the Demon Barber of Fleet Street, eller bare Sweeney Todd. Dommen? Vel, det var mye blod og synging, som foventet. Kanskje jeg hadde for høye forhåpninger. Se den og bedøm selv.
Så! Hva fikk jeg utrettet i første tiltaksuke? Jeg føler meg fristet til å si "absolutt ingenting", men kan heldigvis være uenig med meg selv. Jeg har (mer eller mindre, mer mindre enn mer) lest til semesterprøven i Generell Kjemi 2, tatt semesterprøven i Generell Kjemi 2 (heldigvis, ellers hadde lesingen kanskje vært totalt bortkastet), skrevet førsteutkast til alle mine tildelte roller, strikket på skjerfet mitt, vært sosial, lest til semesterprøve in Uorganisk Kjemi. Om jeg har lest nok? Absolutt ikke! Jeg gruer meg faktisk til prøven. Hadde det vært sent på kvelden, og hadde jeg lest til så sent, hadde jeg nok brutt sammen nå og lagt meg i fosterstilling i sengen. Men klokken er elleve på morgenen (formiddagen begynner om én time), og jeg har ikke lest ett ord siden jeg la fra meg bøkene og notatene ganske presist kl.22.00 i går kveld. Poenget? Det er absolutt intet noget poeng i noe av det jeg skriver, og hvis leserne finner et, er det deres egen feil.
Til min store glede fikk jeg en telefonsamtale i går, mens jeg rev meg i håret over hybridiserte atomorbitaler og andre djevelske ting. Jeg liker vel å høre min egen stemme, og var i mye bedre humør da jeg la på. Hurra for FriFamilie.
Og ja, jeg er fullt klar over at innlegget tilsynelatende ikke har noe med overskriften å gjøre. Blæ!