And so it begins

Eksamenstiden har offisielt begynt. Siste forelesning skulle ha vært i går (avlyst grunnet ekskursjon), og nå er det opp til oss å vise hva vi har lært. Er jeg et nervevrak? Det kan du si. Jeg mistenker dog at nervene mine ikke skyldes eksamen. Ikke hovedsakelig, i hvert fall. Jeg har ikke motivasjonen til å løse en matteoppgave engang, hvordan skal jeg klare å repetere pensum i tre fag? Jeg har hele tiden sagt at fagene i dette semesteret ikke er så verst, men har jeg bare lurt meg selv? Har jeg egentlig lært noe? Også er det valg av studieretning. Fristen går ut 15. mai, og jeg er fortsatt usikker på om jeg vil gå organisk. Søren heller, kan jeg ikke bare velge noe og la det gå som det går? Frynsete nerver, som dere sikkert skjønner.
Været har vært temmelig lunefullt denne uken. Akkurat nå er litt overskyet, men vi kan så vidt skimte sola. For noen minutter siden regnet det ganske heftig, og tidligere i dag kunne jeg sverge på at himmelen var skyfri. Jeg kan ikke vært sikker, for jeg lå fortsatt til sengs og prøvde å få meg så mye søvn som mulig. I forrige uke var det strålende sol og opp mot 20 grader Celsius, mens denne uken har værgudene bestemt at ddet skal bli kjøligere og våtere. Jeg blir aldri vant til været er i Trondheim.
Togbilletten hjem er kjøpt. Jeg orket tydeligvis ikke å være her lenger enn jeg måtte, så jeg kommer til å ta nattoget nedover. Det var også det billigste alternativet. Så var det det med sommerjobb. Jeg får aldri summet meg til å søke, så i år kommer jeg sikkert til å subbe hjemme i sommerferien og utsette eventuelle arbeidsoppgaver jeg har lagd/kommer til å lage for meg selv.
Nå er det selvfølgelig strålende sol ute (det varer ikke så lenge, er jeg sikker på), noe som muntrer meg opp litt. Sporadisk trening er ikke bra for meg, da jeg er daff resten av dagen og mesteparten av morgendagen. I dag innbiller jeg meg at det blir en veldig hard treningsøkt, og jeg tviler på at jeg klarer å kave meg hjem. Men jeg håper det blir verdt det. Også håper jeg at jeg klarer å komme meg ut av senga i morgen. Ikke at jeg har noe spesielt jeg skal gjøre i morgen (bortsett fra å lese til eksamen; jeg har ikke engang klart å lage meg en leseplan, sikkert til min romkamerats store glede), bortsett fra spinning kl.16.15. Så vet dere det.
Jeg er fullt klar over at jeg utsetter hva enn det er jeg egentlig skal gjøre med å skrive dette innlegget. Det er ikke bra, men motivasjonen er rett og slett ikke til stede. Dessuten kommer jeg ikke til å få gjort noe dersom jeg ikke gir uttrykk for mine bekymrer. Hvilket jeg nå har gjort. Jeg håper andre får mer ut av denne dagen (og resten av eksamenstiden, dersom dere har eksamen) enn meg.