Første eksamensnerver

Nå nærmer eksamenstiden seg med stormfart, og nok en gang er stressfølelsen forsinket. Jeg vet dog at jeg burde ha begynt å repetere for en stund siden, men bøkene har forblitt i sekken og hyllen. Jeg har på den annen side fått alle øvingene godkjent, og føler at jeg mer eller mindre mestrer Laplace og litt av numerikken. Hvis jeg klarer å skjønne Fourier også, vil jeg være sikret en ståkarakter i matte, i det minste, selv om jeg selvsagt sikter litt høyere. I fysikalsk er alt altfor abstrakt for meg. Jeg skjønner virkelig ikke anvendelsesområdet, bortsett fra når det kommer til termodynamikken, men der kan jeg glemme formler og "triks". Jeg gruer meg muligens mest til strømning, der matlab er en større del av eksamen i år enn i de tidligere årene. Også her burde man kunne approksimasjoner og andre snedige triks.
Og som om eksamen ikke skulle være nok, har jeg litt andre ting som jeg også bekymrer meg litt for. Det er planlagt en sykkeltur fra Trondheim til Oslo, og det er ikke blitt planlagt noen ting. Jeg har aldri vært med på noe liknende, så jeg verken si om det er bra eller dårlig, men det låter ikke så bra i mine ører. Jeg vil gjerne ha ruten, en liste over vandrerhjem eller liknende, steder man kan spise, en bil og en sjåfør. Også hadde det vært greit hvis alle som skulle sykle, hadde sykkel tilgjengelig. Men sykkelturen er ikke noe som MÅ gjøres, i motsetning til eksamen.
Her blir det mye syting og lite lesing. Dette har jeg vært gjennom før, men jeg lærer aldri. Jeg kommer nok ikke til å ta til fornuft og være produktiv i år heller, så jeg kan like godt bare innrømme det her og nå. Heldigvis virker det som om det er mest tenking og logikk og ikke fullt så mye pugging og oppremsing i år. Nå har jeg ikke sett så veldig mye på eksamen i noen av fagene, men det som blir mest pugging tror jeg er fysikalsk.
Det hjelper lite å tenke slik hvis man i utgnagspunktet ikke er så våken eller motivert til å løse eksamenssett. Jeg har vært mer eller mindre våken siden klokken fem i dag. Jeg bråvåknet av en summing og trodde at det var vekkerklokken min som ringte. Da jeg skjønte at det var lørdag (og at klokken ikke var mer enn fem) innså jeg også at det var et insekt inne på rommet mitt. Og det hørtes ut som om det var enormt stort. Jeg håpet inderlig at det bare var en enorm flue og prøvde å få meg litt mer søvn. Kvart på seks våknet jeg av mer summing, deretter kvart på syv. Da stod jeg faktisk opp og åpnet vinduet, slik at det hersens insektet skulle fly ut. Men som insekter flest, klarte den ikke det og summet sint. Og jeg fikk fortsatt ikke sove. Kvart på åtte vurderte jeg å stå opp, men kroppen min var ikke helt med på det, så jeg satte på ganske høy musikk (med høretelefoner) for å stenge ut summingen. Selv om det virket som om trommehinnene mine skulle sprenge hørte jeg fortsatt en sint summing, så jeg prøvde å isolere meg under dynen. Klokken ti var jeg ganske varm og det var blitt vanskelig å puste, så jeg gav opp å prøve å få meg noe mer søvn. Jeg hørte ikke mer av summingen før rundt elleve, og da så jeg hva det var som hadde holdt meg våken siden klokken fem. Det var en enorm humle (ca. 3 cm, hvis det sier noen noe) som så ut som om den holdt på å svime av, for den klarte nesten ikke å holde seg flyvende. Pulsen min økte til rundt hundre og jeg begynte neste å hyperventilere. Og summingen holdt på å frike meg ut. Jeg vurderte å løpe ut av rommet og satse på at humlen var død om noen timer, men jeg valgte å prøve å få den ut. Jeg kan hevde at det var fordi jeg ikke ville at den skulle dø, men hvorfor lyve for meg selv? Jeg takler ikke store insekter, og jeg ville ha rommet mitt tilbake. Jeg gikk da inn til romkameraten min og spurte, så rolig som jeg kunne (selv om jeg hørte at stemmen min var ganske panisk) og spurte om hun kunne hjelpe meg med å slippe humlen ut. Hun bemerket seg at den var veldig stor, men ellers var hun ganske rolig. Historein fikk en lykkelig slutt for begge parter og jeg innså at jeg ikke er kurert for frykten for store insekter (som i tillegg summer høyt). Kanskje jeg har en mild form for entomofobi.
Det har vært ganske varmt her den siste uken, så vi har vært ute og spilt volleyball og grillet pølser. Aktiv soling har det vært lite av, da vi ennå ikke hr fått kjøpt solkrem. Men det er ikke sikkert det blir nødvendig med solkrem nå, det blir nemlig kjøligere etter helgen. Kanskje det er like greit, da er det en litt større sjanse for at jeg får lest. I tillegg slipper jeg summingen fra vinduet.