Tronedheim pr. 07.09.09

Det har vel gått temmelig nøyaktig tre uker siden vi startet på studiene. Vi er på øving tre i de fleste fagene og laben begynner neste uke. Skrivebøkene er slitte etter å ha blitt tatt opp og ned av sekken og slengt rundt omkring, noen er så uheldige å ha mistet noen ark. Temperaturen faller sakte, men sikkert og det har lagt seg et permanent skydekke over Trondheim. Nå kan vi vel slutte å si at studiene er "igang" og heller bytte det ut med noe sånt som "jeg er lei av disse fagene som jeg ikke kan navnene på og som jeg konstant blander sammen. Det er så lenge til jul!". Eller liknende. Det føles ut som om dagene går i ett og at man knapt får pustet ut etter at en arbeidsoppgave er utført før man må hive seg over den neste. Og man føler selvsagt at man ikke har tid til å bli ferdig med noe i tide.
Jeg må innrømme at mye av den "tapte" tiden går til "unødvendige" aktiviteter. I morgen skal jeg for eksempel på pHnockepHaest, på onsdag skal jeg på middag/bursdagsfest og på torsdag skal jeg trene. Da er det ikke så rart at det er lite tid til skolearbeid. Mine vage løfter om å rydde på rommet, og da spesielt på skrivebordet, brytes gang på gang og jeg ender opp med å skyve diverse bøker, klær og sekker fra en krok til en annen avhengig av hvilken del av rommet jeg okkuperer. Så lenge det ikke har begynt å flyte og det fortsatt lukter nogenlunde greit, skal jeg klare meg. Og gjestene får bare holde ut.
Det blir, som sagt, gjort svært lite nyttig her i gården, og jeg har knapt åpnet noen av pensumbøkene. Når jeg gjør det er det mest sannsynlig fordi oppgavene vi må gjøre står der. Det er vel et under at jeg får godkjent på øvingene, da jeg ikke skjønner noe av forelesningene heller. Studietilværelsen min er et evig mysterium. Noen hevder at jeg er for streng med meg selv, og at én dag med intens jobbing er nok, men jeg kunne nok ha vært litt mer strukturert i lesingen. én hel dag med intens skribling og knoting på kalkulatoren får øvingene gjort, men hvor mye har jeg egentlig lært?
Fordi jeg er student, dreier mesteparten av hverdagen min seg om forelesninger og øvinger. Men jeg håper da at jeg har et liv på siden også. Det blir lite snakk med Kua og Flode for dagen, mest fordi jeg ikke får timeplanen min til å gå opp med deres, og fordi det virker som om jeg er totalt utslitt når helgen kommer. Da er jeg nok lite pratsom, selv om jeg fysisk kan være tilstede. Telefonsamtalene hjem handler stort sett om det samme. Det går bra her, det går nogenlunde rundt hjemme, studiene er vanskelig, været er grått, jeg får blåmerker på treningene, osv... Ellers er det lite kommunikasjon mellom Oslo og Trondheim. Telefonsamtaler er ikke min greie, jeg ringer hjem maks én gang i uken.
Så det er det som foregår her akkurat nå. Jeg tviler på at det kommer til å skje noe forferdelig spennende i nærmeste fremtid, men man vet jo aldri. Nå er det på tide å legge seg, det har vært en meget lang dag, og kroppen min verker etter søvn. Drøm søtt!