Eksamensinnlegg

Nå er det bare litt i overkant av én uke igjen før jeg kan ta juleferie. Jeg synes jeg har vært flink denne eksamenstiden som har klart å komme meg på skolen til senest kl.10 og være her i minst 7 timer. Og jeg leser faktisk! Det er vel ikke så mye annet å gjøre. PCen og TVen er hjemme, så de distraksjonsmomentene er heldigvis tuenfor rekkevidde; det er ingen å være sosiale med, fordi alle er flinke og leser.
Men nå er det svært vanskelig å motivere seg til å stå opp, selv om jeg vet at det er to eksamener igjen, at jeg MÅ lese for å stå, at det kun er en uke-ish igjen. Jeg burde jo klare å holde ut i en uke. Jeg tillater meg selv å stå opp sent i helgene for å sove av meg ukedagene. Men det er fryktelig vanskelig, folkens. I skrivende stund har jeg forlatt kontoret, og har ingen planer om å dra tilbake før i morgen. Jeg skal hjem, lage meg en god middag og spise potetgull til dessert hvis jeg ikke blir for mett.
Det er snø her oppe i Trønderstaden. Det er ganske koselig å tenke på at det mest sannsynlig blir en hvit jul. Når jeg tenker meg om, så har det vært en helt OK høst også. Jeg har ikke klagd så mye. Det er mulig at det skyldes at jeg har blitt vant til at det regner og blåser hver dag, men jeg synes ikke det har vært så ille.
Dette semesteret har gått forrykende fort, enda jeg kom opp hit veldig tidlig for å konte. Jeg synes ikke jeg har hatt så forferdelig mye å gjøre dette semesteret. Det har vært lab i to uker, og kun ett fag med obligatorisk øving (annenhver uke, til og med). Jaja, jeg skal vel ikke klage. Hadde det føltes som om semesteret varte i 100 år hadde jeg sikkert fått hjemlengsel.
Det skal sies at eksamenstiden ikke bare er stress. Jeg får gjøre hva jeg vil, når jeg vil (bortsett fra selve eksamensdage, da jeg faktisk må ta eksamen), i det tempoet jeg vil. Men jeg liker å ringe hjem og syte over at jeg er så trøtt av å stå opp tidlig på en søndag, dra på skolen og være der til klokken syv og proppe hodet fullt av kunnkap.
Nå skal jeg hjem og spise middag, nam!