Godt nyttår!

Jeg må i hvert fall begynne året med å tenke positivt, ellers kommer jeg til å ødelegge for meg selv. Da har vi kommet til EiT, folkens. Og jeg sier bare SHIIIT! Hva i huleste er det jeg har gjort? Jeg, som ikke kan programmering, som kun har hatt minimumskrav for matematikk på universitetet, har har valgt Matematikk i anvendelser. Hvorfor? Fordi jeg ikke tenkte meg godt nok om. Jeg angrer allerede, men muligens ikke like mye som mine gruppemedlemmer. Jeg var ærlig nok og sa at jeg ikke kan programmering. Det var nesten ikke merkbart, men jeg kunne merke at de himlet med øynene inni seg.
Så var det karakterene. Jeg skal ikke gå inn på detaljer, bortsett fra det ene faget jeg klart gjorde det best i. Jeg hoppet ikke i taket da jeg så karakteren. Det føltes mer ut som en sten som falt ned i magen min. Det var faktisk den samme følelsen som når man ser at man har strøket i et fag. Jeg fikk A i spansk. Min aller første A på NTNU, og det er i et perspektivemne, som i tillegg ikke er noe relevant for studiet mitt. Hva skal man tenke da? Jeg vet ikke selv.
Jeg liker anekdoter. Rettelse: jeg liker å fortelle anekdoter. Denne er mer til bry enn morsom. Da vi kom opp igjen etter juleferien, oppdaget vi en stor dam på baderomsgulvet. Vår første tanke var at det var noen rør som hadde sprukket på grunn av kulden. Denne tanken avslo vi ganske raskt fordi vi faktisk hadde på varmen i løpet av ferien (i fjor hadde vi ikke på varmen, og rørene sprakk ikke). Vi fulgte strømmen av vann (eller hva man nå skal kalle det) og sporet det tilbake til varmtvannstanken. Det var en ganske stor lekk i den, så annenhver time måtte vi scoope vannet ned i dusjen. Heldigvis kom rørleggeren i går og mekket på tanken slik at det lekker mye mindre nå. Det har ikke stoppet helt, men dersom vi tørker rundt varmtvannstanken en gang i blant, skal det gå bra. Så vet alle det.
Over til timeplanen. I've got a bad feeling about this. Jeg begynner tidlig på onsdag og fredag, og ellers i uken ser det ut til at jeg ikke kommer til å klare å stå opp før klokken har passert i hvert fall ti. På torsdag begynner jeg ikke før kl.14! Til gjengjeld varer forelesningene til rundt half fem, deretter har jeg trening (evt. korøving dersom treningen skulle gå ut av en eller annen grunn).
Alt dette er totalt uinteressant for alle bortsett fra meg, men jeg må bare få det ut av systemet. Jeg kan ikke bare plage romkameraten min med dette, jeg vil jo ikke at hun skal ende opp med å flytte ut for å komme unna gnålingen min.
Ellers ser dette semesteret ut til å bli akkurat som alle andre semestre; lite jobbing i begynnelsen, mange sene kvelder i eksamenstiden der jeg forbanner meg selv fordi jeg ikke leste pensum da jeg skulle.