Jeg er veldig mye på laben. Jeg har fått høre at laben er stedet å være når jeg ikke har forelesning. Jeg har faktisk fått beskjed om at det er der jeg har å befinne meg, ellers ses jeg på som useriøs. Når de eneste forelesningene jeg har er tre timer på onsdag og 1,5 timer på torsdag, sier det noe om hvor mye tid jeg bruker på laben.
Når vi ser på den poengmessige siden av de emnene jeg tar, kan vi konkludere med at jeg burde bruke mer tid på de andre fagene enn jeg faktisk gjør. Jeg burde bruke halvparten av tiden min på lab og resten på de andre fagene. Jeg er på laben hele mandagen, tirsdagen og fredagen. På onsdag er jeg på lab fra morgen til kl.12 (gjerne over tiden), og deretter fra kl.15 og utover. På torsdag kan jeg gå tidlig, altså kl.14.
Jeg burde, med andre ord, være ganske rutinert på laben. Det er jeg ikke. Mye av det jeg har lyst til å snakke om i dette innlegget (og klage om til diverse personer utenfor organisk kjemi-miljøet), vil gi lite mening for leserne, så jeg skal ikke plage dere, men la meg bare si: Når man tror man har dreisen på noe, så bæsjer man heftig på leggen.
Hverdagen min består veldig mye av å klage over hvor mye jeg har å gjøre, deretter prøve å finne ut av hvordan jeg skal få tid til å gjøre alt, så å slumre når vekkerklokken ringer, for jeg faktisk så trøtt at jeg ikke klarer å stå opp for å gjøre unna viktige ærender. Det er ikke rart jeg stresser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar