Distraction, please

Så sitter jeg her, da. Det er snart påskeferie, og jeg skal være halvveis i masteroppgaven. Jeg skal være så oppslukt av studiene at jeg ikke har tid til noe annet. Dagene skal bestå av lab og skriving. Ideelt skal jeg være på skolen fra åtte til seks, deretter haste hjem, der jeg hiver i meg noe mat før jeg legger meg. Men slik er det ikke. I stedet sitter jeg her og skriver et nytt blogginnlegg. Jeg har ikke gjort noe nyttig denne uken. Jeg ditchet laben på torsdag, var på hyttetur fra fredag til søndag, ditchet laben igjen i på mandag, og har så vidt vært innom de to siste dagene. Skriving har det blitt svært lite av. Hver gang jeg skrur på PCen klarer jeg å bli distrahert av... Vel, alt på internett.
Akkurat nå sitter  jeg vakt på Idrettsbygget, og burde bruke tiden min på noe smart, som å skrive litt på oppgaven. Men i stedet blogger jeg. Hurra for ditraksjoner. Det er egentlig litt interessant å sitte i resepsjonen. Når folk drar kortet sitt for å registrere et besøk, dukker navnet deres opp på skjermen, og vi, som resepsjonister, ser navn, fødselsdag, hvor de studerer og sistgang de var her. Annet som er interessant er hva folk glemmer/mister. Jeg skal ikke ramse opp alt, men det er nok underholdning i å gå gjennom alle sakene.
Jeg har den siste vakten, så det er ikke så mange som kommer innom. Det er like greit, for jeg blir stresset hver gang noen drar kortet; hvis det ikke virker må jeg nekte dem adgang, og noen av dem kan være litt vrange. Men sånn er det folkens. Jeg kan ikke gi dere adgang. Er det rødt, må dere snu i døren. Jeg gruer meg også litt til stengetid. Jeg er helt alene, og må rope inn i mikrofonen at alle må pelle seg ut. Deretter må jeg innom alle salene og garderobene og sjekke at ingen er igjen, før jeg skrur av alle lys og apparater. Håper ingen gjemmer seg og hopper på meg med en øks.
Over til noe annet. Jeg har litt vanskelig for å konsentrere meg for tiden. Jeg har ikke hatt dette problemet tidligere (hvis jeg har det, har det ikke vært vedvarende). Et eksempel er når jeg skal skrive en litt lenger setning, og glemmer den midt i konstuksjonen. Et annet er at jeg plutselig glemmer hva jeg leter etter. Kanskje det ikke er noe å bekymre seg for, men jeg skal i alle fall slutte å stikke hodet inn i avtrekkskapet på laben.
Hm, nå er det kun 30 minutter igjen av vakten, så stenger Idrettsbygget. "Pell dere ut," skal jeg si. Moahaha.