Finvær

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg ikke har vært så effektiv med tanke på masteren etter påske. den første uken gikk jeg vel mest rundt og lurte på om jeg skulle begynne å gjøre litt nytte for meg på laben. Jeg var litt flinkere i forrige uke og kjørte tre reaksjoner. Dessverre er det lang kø for å analysere produktene mine, så nå sitter jeg og venter på om jeg har klart å lage det veilederen min vil ha. Jeg har fortsatt god tid, men jeg føler meg ikke særlig produktiv når alt jeg gjør er å vente. Jaja, det går seg til.
Været har vært fantastisk, til Trondheim å være. Det har vært ganske mild, og solen har absolutt vært til stede. Det har regnet litt i dag, men det er ikke nok til å legge en demper på humøret mitt. Jeg føler meg ganske lett til sinns. Kanskje det er været, eller så har turene mine en god innvirkning på meg. Etter at busskortet gikk ut har jeg gått dit jeg skal. Det tar ikke mer enn 20 min, til skolen, og i overkant av 30 min. til byen.
Over til noe helt annet. Jeg pleier å ha en viss peiling på filmene jeg skal se, men en sjelden gang tar den impulsive siden over, og jeg bestemmer meg for å se filmen uten noen bakgrunnsinformasjon (ikke gang en trailer). Det  har som oftest gått bra, og ved noen tilfeller har jeg til og med blitt positivt overrasket over hvor bra filmen er. Nå til helgen hadde jeg lyst til å løpe ut av kinosalen. Jeg holdt meg i setet, men etter endt visning var jeg ikke sen med å uttrykke min sterke misnøye over alle aspekter ved filmen. Jeg innrømmer at jeg foretrekker filmer som har et troverdig plott, logiske karakterer og gode skuespillere. For meg manglet denne filmene disse elementene. Nu vel, det var kun én skuespiller som var tragisk dårlig, og vennene mine sa at det var meningen at han skulle være så dårlig, men det var med på å ødelegge opplevelsen for meg. Spesialeffektene var spektakulære, det skal filmen ha. Nå får jeg sikkert veldig mange imot meg, men det får så være. Dere får ha deres meninger om film, og jeg får ha mine.
Ellers skjer det svært lite nytt i mitt hjørne av verden. Jeg tenker stadig på hva jeg skal gjøre etter sommeren, og hvor jeg skal bo, selv om jeg ikke har gjort noe med det. Jeg burde egentlig ta saken i egne hender og ikke håpe på at det ordner seg til slutt, selv om det ser ut som om det er det det blir til. Jeg utsetter voksenlivet så lenge som mulig, selv om jeg vet at det er uunngåelig. Vi får håpe finværet fortsetter.