Redd stumpene!

Nå er det på tide å redde stumpene. Jeg leverte nettopp førsteutkastet av masteroppgaven min til veilederen, og nå håper jeg på det beste. eg håper egentlig at jeg får det tilbake fullt av skriblerier om at det og det må forbedres, at teoridelen er mangelfull, og at diskusjonen er for overfladisk. Er det kanskje litt mye å be om at veilederen min skal diktere det jeg skal skrive? Jeg prøver så godt jeg kan å være flink, men disiplinen forsvant da vi entret juni. Men nå har jeg i alle fall bestemt meg for å gjøre en real innsats for å redde stumpene.
Akkurat nå befinner jeg meg på lesesalen, som er nesten helt tom, bortsett fra oss (vi?) som fortsatt skriver, og de (dem?) som rydder. Og de rydder høylydt. For all del, de må få lov til å rydde pulten sin, men jeg må også få lov til å klage på at jeg blir distrahert av ryddingen deres.
De siste dagene har jeg tilbrakt hjemme, vekselvis i senga og i sovestolen. Jeg har sittet så mye at da jeg skulle gå litt i går, fikk jeg vondt i knærne. Eller er det fordi jeg liker å sitte med bena i kors? Uansett har jeg klart å komme meg på skolen og levert førsteutkast. Jeg har aldri vært i Trønderstaden til så langt ut i juni måned før. Det er så tomt her, og på kvelden virker det som en spøkelsesby. Jeg var hos en venninne i går til ganske sent, og da jeg gikk hjemover, var det nesten uhyggelig. Effekten bel forsterket av at det fortsatt var helt lyst ute. Det blir ikke mørkt her i Trønderstaden på sommeren, så vi vet ikke når vi skal legge oss. Jeg la meg halv fire, da det var i ferd med å bli lysere igjen (ikke det at det var mørkt til å begynne  med).
Jeg gleder meg ikke til å bli ferdig. Ikke det at jeg ikke blir glad for å levere masteroppgaven og få den ut av verdenen, men jeg gruer meg til det som kommer etter det. Nå er barndommen definitivt over. Ingen flere lærere, veiledere, noen som kan gi deg råd om hva du skal gjøre. Når jeg er ferdig her, skal jeg ta mine egne valg og stå for dem. Jeg skal være den som veileder andre og skjønne hva jeg snakker om. Huff, flaks at jeg har en uke igjen.