Siste innspurt

Vi har kommet til innspurten dere; det er kun få dager igjen til oppgaven skal leveres og jeg skal flytte ut av lesesalen. Jeg har ikke hatt tid til å tenke så mye over hva som skjer etter neste uke; jeg har vært opptatt med å skrive, rette og lage figurer. Oppgaven går gjennom sluttfasen nå (heldigvis), og på onsdag bør den være ferdig.
Samtidig som jeg skriver på oppgaven driver jeg også og pakker. Jeg har kommet frem til at jeg har mange ting. Det er utrolig hvor rotete det kan bli mens man rydder. Ting bare dukker opp fra ingensteds, og jeg aner ikke hvor jeg skal putte dem. I dag fant jeg det stripete skjerfet som jeg trodde jeg gikk tapt i juleferien. Jeg trodde nesten det lå igjen over Atlanterhavet, men det var altså øverst i skapet sammen med sengetøyet. Og jeg som har spurt alle jeg kjenner om de har sett det.
For noen uker siden gikk jeg til IKEA for å kjøpe flytteesker. Jeg tenkte, ut ifra målene, at jeg kunne ta dem under armen. Men da jeg kom dit så jeg at IKEA hadde designet dem slik at de var for brede til å ha under armen. Det tar omtrent en halvtime å gå til IKEA, og jeg hadde ikke lyst til å bære noe i en ubehagelig stilling mens jeg gikk, men når jeg først var der, føltes det litt bortkastet å ikke kjøpe noe. Så da kjøpte jeg to esker og bar dem hjem. Det var en fin, men ubehagelig tur. Det blåste, og vinden tok tak i eskene og gjorde turen enda mer ubehagelig. Men det var en fin tur. To esker er ikke nok når man skal flytte fra hybelen etter fem år. Jeg fylte dem ganske raskt, og det var fortsatt veldig mye som måtte pakkes ned. Problemet var at jeg ikke hadde lyst eller tid til å ta turen til IKEA en gang til (kanskje til og med to ganger). Så da funderte jeg i et par uker, og kom frem til at jeg skulle ta turen denne helgen og ta bussen hjem. Heldigvis var romkameraten min så grei at hun dro dit og kjøpte fire flytteesker til meg. Det må nevnes at hun hadde tilgang på bil og skulle til IKEA i utgangspunktet, men det var fortsatt veldig hyggelig av henne å kjøpte eskene for meg, slik at jeg slapp å styre med det. Så denne helgen har jeg jobbet og pakket. Hurra!
Alt hadde vært fryd og gammen hadde det ikke vært for denne helsikens hosten som jeg har pådratt meg. Selvfølgelig må jeg fortelle hele historien. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg har pådratt meg hosten, men jeg kan fortelle hele hendelsesforløpet slik at leserne kan hjelpe meg med å finne det ut. På søndag dro jeg til en venninne som holdt på med siste finpuss av oppgaven samtidig som hun skulle pakke til en tur. Jeg hjalp henne med pakkingen, for det så ut som om hun var oppslukt av å skrive. Jeg var oppe i boden for å se etter sekken hennes (jeg endte opp i feil bod, men det er en annen, muligens mindre relevant historie). Etter seks timer hos venninnen min gikk jeg hjem. Neste dag var jeg på middag med vennegjengen min og gikk hjem i litt duskregn. Alt virket fortsatt normalt. På tirsdag var jeg på avslutningsmiddag med forskningsgruppen min. Vertene har en katt, og jeg merket at jeg hostet litt mer enn vanlig. Jeg har mistenkt at jeg er allergisk mot katter før, men symptomene var litt mer ekstreme da; denne gangen ble jeg ikke tett i nesen; det klødde ikke i øynene, og jeg hadde ikke store problemer med å puste. Det var bare hostingen, og jeg mente at jeg hadde plagdes av det i et par dager allerede. Jeg våknet på onsdag med hoste og noe pusteproblemer. Pusteproblemene har blitt bedre, men jeg hoster fortsatt, og det surkler i brystet. Hostekulene er ekstreme (synes i alle fall jeg); de kommer noen ganger ut av det blå. Jeg har ikke feber og er ikke tett i nesen; det er bare denne hersens hosten som gjør at jeg kvier meg for å være på lesesalen. Jeg vet ikke hva den kommer av, og aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt den.
Ellers er hverdagen ikke så verst. Jeg stresser ikke like mye med innspurten som jeg burde; det er mest pakkingen og vaskingen av hybelen som plager meg. Og hostingen, selvfølgelig. Jeg vurderer å kjøpe hostesaft for å få sove om nettene. Jeg håper alle har en fin sommer! Nyt været!